Symptomene som forekommer er de samme ved en rekke ulike luftveisinfeksjoner, og det er derfor vanskelig å skille de fra hverandre basert på symptombildet alene4. Covid-19 er derimot trolig en viktig bidragsyter til sykefravær med diagnosegruppen «sykdommer i luftveiene», som er betydelig høyere enn før pandemien. Denne diagnosegruppen står alene for 10 prosent av økningen i sykefraværet fra 2019 til 20242. Se figur 1.
Figur 1. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte dagsverk. Diagnosegruppene (unntatt de to største diagnosegruppene) og enkeltdiagnosen slapphet/ tretthet. År 2010 – 2024. Kilde: NAV.
Sykefravær med diagnosen «slapphet/tretthet» ble doblet fra 2019 til 2023. NAV peker på en sterk statistisk sammenheng mellom sykefravær med covid-19 og påfølgende sykefravær med tretthet og slapphet i perioden 2019 til 20225. Nivået for denne sykefraværsdiagnosen er fortsatt høyt, og fra 2019 til 2024 står denne diagnosen alene for 14 prosent av økningen som er observert i det generelle sykefraværet i tidsperioden6 (figur 1).
Smitterisiko varierer for ulike yrkesgrupper og er avhengig av flere faktorer, som arbeidsoppgaver og arbeidsforhold, mulighet for hjemmekontor, kvaliteten på smitteforebyggende rutiner i bedriften og hvordan disse etterleves.
Det er likevel noen næringer som ser ut til å være mer utsatt for sykefravær med sykdommer i luftveiene. I 2024 var dette sykefraværet høyest innen helse- og sosialtjenester og transport og lagring, se figur 2. Disse næringene har også det høyeste sykefraværet totalt7.
Figur 2. Sykefravær med sykdommer i luftveiene etter næring i 2024 (Tapte dagsverk per 10 000 avtalte dagsverk). Kilde: NAV.